20 November 2008: Machu Picchu!

 Machu Picchu ligger på ca 2500 m.o.h, høyt hevet over Urubamba-elven, ligger der som et av verdens syv underverker. Beliggenheten er utrolig, langt oppe i fjellet, omgitt av stupbratte fjellsider og dype daler på alle kanter. Ikke rart spanjolene aldri fant dette stedet.
 
 
 
 
Machu Picchu (Betyr: Gamle Fjellet) er et mystisk sted, et monument til guddommelighet, hvor folk kan føle at de er en skapelse av Gud. Den høye sansingen av åndelighet som tilhører dette stedet, overføres ofte til de besøkende som får følelsen av at «i en utenkelig måte» er alt mulig. Det er et sted hvor merkelige krefter av naturen tillater individene til å nå en enestående kosmisk tilstand, en tilstand som spesielt kan oppleves i Machu Picchu.
 
 
Hvordan i all verden klarte inkaene å forme stein og bygge slik at ikke engang et barberblad får plass mellom steinene? Det er et av mysteriene med inkakulturen. Og hva var det egentlig de brukte fjellbyen til? Og når forlot de den? Og hvorfor ble den ikke ødelagt av spanjolene? Og så videre.
Machu Picchu er først og fremst kjent for sin bemerkelsesverdige arkitektur. Stedet er omkranset av mystikk og jeg kunne nesten ikke vente med å se soltempelet, observatoriet og resten av denne "komplette verden". Byen har egne boligområder, tempelplasser, vanningssystem, fellesarealer, ja den har absolutt alt, og det er nesten intakt den dag i dag.
Inkaene hersket over fjellene i Peru før de spanske conquistadorene kom på 1500-tallet. Da gikk inkabyen her i glemmeboken for utenverdenen helt til den amerikanske arkeologen Hiram Bingham gjenoppdaget det byggmessige mesterverket i 1911 

"Temple of the Sun" er bygget av naturlig stein. Steinen representerer intervaller for de tre hellige stedene i verden til Inkaene. "The World of Death, The World of The Living and The World of The Gods"

Symblet til Kondoren, her i stein

"Tempel of the Condor"
 
For Inkaene var Kondoren en hellig fugl. En fugl som var verdsatt over hele Inka riket. 

Bygningsdetaljene viser at inkaene var gode ingeniører. Blokkene ligger like godt i dag som for mange hundre år siden

 
Machu Picchu består dels av steinblokker over det hele som det er ufattlig å forstå at de har klart å frakte hit.


Her har vi utsikt ned til dalen, og det utrolige er at man kan se godt ned, men der nede mener jeg bestemt på at man klarer ikke å se Macchu Picchu.

 Turister tar pause og nyter vakre Machu Picchu.
 
Inkaenes tapte by deler plass med fremragende monumenter som Den kinesiske mur, Colosseum og Taj Mahal.

Machu Picchu står naturlig nok på UNESCOs verdensarvliste. Likevel er statusen i fare, og UNESCO mener peruanske myndigheter er dårlige til å ta vare på stedet. Den evige turiststflommen setter sine spor på de sårbare ruinene. Her inne hadde vi hverken lov til å spise eller å ta en røyk. Det eneste som var tillatt var å ta med seg drikke og ta bilder. Å det skulle bare mangle, stedet var så flott, rent og fantastisk at jeg tror ikke en røykesyk engang hadde ønsket å kastet sneipen i fra seg på dette utrolige stedet.
 Tåken og de irrgrønne fjellsidene skaper en magisk ramme rundt Machu Picchu
Byen er utrolig godt bevart etter å ha vært "forsvunnet" i over 500 år, og uten noe form for menneskelig påvirkning.
Inne i ruinene i Machu Picchu
 Inne i ruinene i Machu Picchu

Den ene dalsiden, utrolig bratt med sine velkjente terrasser som man også kan se mange andre steder i Peru. Tror vi skal være glade vi ikke vokste opp her som små, da hadde nok mødrene hatt litt av en jobb med å passe på nysgjerrige småunger.

Utsikt over Machu Picchu

Inne i ruinene i Machu Picchu

Inne i ruinene i Machu Picchu

Inne i ruinene i Machu Picchu 
 Dette er en av Inkaenes helligste objekter, Intihuantana – Solens tjoringsstein. Denne steinen forteller når det er jevndøgn og tid for fest. De skal også gi spesielle energier, det var ikke lov å ta på den, men holdt man handen tett ved den, kunne vi kjenne at det kilte/kriblet i handflaten – Herlig å oppleve!
Den fantastiske utsikten over Machu Picchu
 
Jeg satt her oppe i nesten en time og bare nøt utsikten, mens jeg håpet på at sola skulle skinne over Machu Picchu, men istedet kom regnet bak fjellet her som dere ser og jeg måtte på med regnponsjoen.
 
Toppen av Gamle Fjellet kalles Huanyna Picchu. Det tar ca en times tid å klartre opp dit. Dette var stedet hvor oppsynsmannen hadde overblikket på at byggerne var i arbeid.  I bildet under kan dere se toppen av dette fjellet. Hvordan har de klart å bygge dette på denne spisse stupbratte fjelltoppen er for meg en stor gåte?
 
Toppen av Gamle Fjellet kalles Huanyna Picchu

Her oppe satt vi over en time, og bare sugde til oss dette utrolige, uforklarelige fanttastise, ved bare ved å studere byen og dens beliggenhet. Jeg skjønner godt at at plaseringen er nok en like stor årsak til at de fleste som kommer hit blir forhekset av stedet. Selve byen ligger på et lite platå oppe i fjellet, omkranset av enda høyere og mer spektakulære fjell rundt seg.  På alle kanter stuper de uendelige Inkaterrassene ned i dalsøkket, som vi så vidt kan skimte under oss.

Den ene dalsiden ved Machu Picchu.

Machu Picchu i sin fantastiske herlighet

 Enda ett av de imponerende ingeniørkunstene som fortsatt er inntakt.
Den andre dalsiden av Machu Picchu.
 
Etter å ha fordøyet Machu Picchu og de andre stedene jeg har besøkt i Peru, er det bare å konstatere at det aldri vil bli det samme å feriere på en strand igjen. Vel, det er en sannhet med modifikasjoner, jeg har mange flere steder jeg ønsker å dra til, av kulturskatter og eksotiske steder, men en ting er ihvertfall helt sikkert, jeg skal tilbake til dette stedet. Jeg bare MÅ tilbake.
 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende