Morro med frukt
I fotosamfunnet hvor jeg holder til har vi temadag i dag som er FRUKT. Det fikk kreativiteten min til å bobble over, samt det har vært utrolig moro å ta disse bildene, så jeg bare måtte dele de med dere.









Her kommer det noen til:



I fotosamfunnet hvor jeg holder til har vi temadag i dag som er FRUKT. Det fikk kreativiteten min til å bobble over, samt det har vært utrolig moro å ta disse bildene, så jeg bare måtte dele de med dere.












Det første som møtte meg da jeg satte meg ved trappa i Vågen for å ta bilder av Svanene, var den strenge svanevakta Goliat som ville skjerme møtedeltakerne med vingene sine og skremmende blikk.

Da jeg ikke flyttet meg, ble den temmelig
nærgående og men også litt midlere stemt.
Jeg kom i dialog med han, og han var veldig betenkt.


Frøken Svanhild likte å gjøre seg til for
de mannlige deltakerne i toppmøtet.
Jeg listet meg stille vekk fra møtet,
for å betrakte de på avstand,
men av en eller annen grunn ble de nok mistenksom
på hva jeg hadde i tankene, og svømte etter meg.

Svanhild og Svansi poserer så sexy for sine mannlige
møtedeltakere, for å tiltrekke seg oppmerksomheten.

For å gjøre det vanskelig for fotografen,
velger deg solstripa som svømmevei.
De er nok fullt klar over at å ta bilde i motlys
er en fin måte til å ikke bli så lett gjenkjent.

Men da jeg tok frem brød og kastet i vannet, ble alt glemt.
Da brydde de seg ikke mye lenger om jeg så hvem de var,
bare de fikk maten først. Måkene måtte ta til takke å flyte på sidelinja.

Svanhild klarer ikke la være å fortsette å posere og gjøre seg til.

Flott viser hun sin nydelige fjærprakt.

Hun fikk lønn for strevet, Svante klare ikke følge med i hverken
matstrid eller toppmøtet og valgte å heller tar en
svømmetur i sola med sin sexy Svanhild.

De andre deltakerne syntes ikke om disse turtelduene
som svømte av sted på egenhand
vekk fra toppmøtet, og svømte etter de. 
Svante synes ikke noe om å bli forstyrret,
mens Anton var skikkelig irritert og ga Svante en lærepenge.

Svanhild likte ikke bråket og svømmer stille vekk,
men Svante glemmer hun ikke og tar det heller med ro
og venter til toppmøtet er over.

Ute på Jæren i "Kongo" er alt mye fredeligere,
der Donald aner ingenting om hva som foregår i Vågen i Stavanger.

Dolly koser seg også i "Kongo" og bare nyter livet på den litt sørligere breddegrad.

Dolly og Donald er make og nyter det gode liv sakte,
sammen i sitt selskap koser de seg i harmoni.

Dolly er vakker yndig og søt.

Donald er litt mer av den sjalu typen som med blikk som kan drepe,
advarer de rundt seg om å ikke komme Dolly for nær.

Snipp Snapp Snute, så var dette Svaneeventyret ute.
Feistein fyr ligg om lag 2 km vest for Sele hamn i Rogaland. Fyret blei tend fyrste gong i 1859. Då var fyret montert i eit tårn på sjølve bustadhuset. Fyrtårnet støpejern vart sett opp i 1915, etter at det i 1914 sto utstilt på Norges Jubileumsutstilling i Oslo med komplett fyrapparat.Det er 25 meter høgt. Tidlegare var det blant anna ei smie på Feistein. Bygningane som står att i dag; fyrtårnet, fyrmesterboligen, uthuset og naustet, er i dag freda. Fyret vart automatisert og avfolka i 1989.
Feistein Fyr er kanskje det mest fotograferte motivet i Rogaland,
og her har jeg min samling fra sør, vest og nord, fra kjente og ukjente vinkler. Bildene er tatt fra i går og tilbake til September 2008.



Et fyrtårn
kan viise
leden
for fjern og nær
Så vi ikke
forliser
så sant vi
holder oss vålen
Vi trenger
et fyrtårn
Vi trenger bevare
hjertet
så vi følger den
rette leden



Mørket
lå over landet
kun
enkelte lys
kom gennem mørket
et fyrtårn
lyste over havet
gennem mørket
lysstrålen trængte.



dine lysblink er så sikre
du viser vei
i et frådende hav
mot skipets sikre lei
på en naken holme
i all slags vær
fyrvåkterens hjem
uten dem han har kjær
men livet har mening
når et fyrtårn viser vei
med rett kurs til trygg havn
og skipets rette lei


Som et fyrtårn i mørket
langt i fra land
står du der og blinker
leder ditt fartøy
slitt og forfalt
gjennom brenningene
mot den siste havn
og et opplag
i evighetens tørrdokk
til du ankommer selv
TMS©2008

Foto: Milliardæren
Millardæren overrasket meg med å lykke og kryssblogge meg idag. Han verdsatte meg til en lykkeverdi på hele 780.000,- Jeg ble både overrasket og ikke minst utrolig glad, ja lykkefølelsen er å føle og ta på her jeg sitter, og den er så magisk god. Dette er ikke en vanlig Milliardær, men en som sparer til en Milliard som verdsettes med: inntrykk, oppdagelser, latter, venner, aktivt liv, natur, eventyr, og muligens kald øl. Det kan bli en milliard hvis myntenhet ikke er kroner, men lykke.
Hvor magisk og utrolig vakkert og fantastisk er ikke dette? Denne karen som strør rundt seg med lykke. Så flott at noen kommer sånn plutselig inn i livet uten forvarsel og gleder ett ukjent menneske. Jeg synes også det er så vakkert at han vil bli Milliardær, på akkurat den måten han sparer på. Tror vi har mye å lære av denne karen. Jeg lærte i hvertall noe.
Jeg vil også bli milliardær verdsatt i alt det flotte som er:
Dette synes jeg var bare så utrolig generøst og vakkert gjort av Happybillionaire, at jeg vil ære han med ett blogginnlegg hos meg.
Miliardærens Blog kan ses her: http://happybillionaire.blogspot.com/

Uansett dagen du leser dette, vil jeg ønske deg en praktfull skjebne fra og med her og nå. Livet er din egen personlige reise. Lev det og erfar det til din maksimumsgrense.
Hvis du trenger et par oppmuntrende ord, snakk til de som gir deg det. Selv går jeg inn i 2009 med flere løfter til meg selv:
Med mine aller beste ønsker om at år 2009 blir et Magisk, Positivt og Fantastisk År.


















Deilig er jorden med så mange flotte motiver, prektig er Guds himmel som gir oss de flotteste fargespill. Skjønn er er sjelens pilgrimssang som bilder kan være balsam for øyet, gjennom de fagre riker på jorden, og langs vannet ved Hafrsfjord, går vi til paradis med sang og fotoapperat.



~Forvent ingenting, lev rikt på overraskelser~








~Menneskene bygger for mange murer og for få broer~











20 November 2008: Machu Picchu!



"Temple of the Sun" er bygget av naturlig stein. Steinen representerer intervaller for de tre hellige stedene i verden til Inkaene. "The World of Death, The World of The Living and The World of The Gods" 



Bygningsdetaljene viser at inkaene var gode ingeniører. Blokkene ligger like godt i dag som for mange hundre år siden



Her har vi utsikt ned til dalen, og det utrolige er at man kan se godt ned, men der nede mener jeg bestemt på at man klarer ikke å se Macchu Picchu. 






Den ene dalsiden, utrolig bratt med sine velkjente terrasser som man også kan se mange andre steder i Peru. Tror vi skal være glade vi ikke vokste opp her som små, da hadde nok mødrene hatt litt av en jobb med å passe på nysgjerrige småunger.














Dens flamme ble raskt mindre og lyset døde ut.

“JEG ER TROSKAPEN.
FOR DET MESTE ER JEG KUN ET ORD SOM FÅ KJENNER TIL.
Mens lyset snakket kom en vind og blåste lyset ut.
“JEG ER KJÆRLIGHETEN.
JEG HAR IKKE KREFTER LENGER TIL Å FORTSETTE MED OG BRENNE.
MENNESKENE NEGLISJERER MEG .
DE HAR GLEMT AT DE MÅ ELSKE OG ÆRE HVERANDRE.”
Og lyset ventet ikke lenger, men døde ut.










Forfatter: Laurent Brits
